12 år

Dagen i dag er litt merkelig kjenner jeg, det er nemelig 12 år siden vi mistet Mikael. Rart at det er gått 12 år allerede, for på en måte så har disse årene gått utrolig fort. Det er jo så masse som har skjedd på alle disse årene, heldigvis får vi vel si, ellers så hadde vel dagene blitt tunge. Jeg synes det er veldig trist å tenke på, men samtidlig er det jo så mye annet vi har fått oppleve som kanskje ikke hadde skjedd om ting hadde gått annerledes for 12 år siden. Nå er det ikke ofte jeg får tanker som "enn hvis...." osv, men jeg må ærlig innrømme at jeg hadde mange av dem i tiden etterpå.
Nå prøver vi så godt vi kan å la dette bli en naturlig del av hverdagen vår. Både Mads og Ingrid er klar over at de har en storebror som er død og snakker helt naturlig om det når det faller seg slik. Begge er ivrige på å være med på graven å pynte opp der, så vi får vel ta oss en tur i ettermiddag og tenne litt lys. Det er bestandig så koselig å se når det lyser fra gravene i mørket, godt å se at vi ikke glemmer dem som ikke er her sammen med oss lengre.