Dette dukkehuset var jeg så heldig og vinne på en julemesse eller noe sånt da jeg var liten. Dette var jo toppen av lykke for en liten jente, og jeg tror nok det var noen misunnelige jenter i nabohusene.
Nå ser det derimot ut som om huset har sett sine beste dager. Den forrige eieren har nok vært litt hard i bruken, for både utvendig og innvendig er det ting som må fikses. Men det skal vi nok klare.
Hele tre etasjer har dukkene å blotre seg på. Snakk om luksus. Jeg må vel bare sette i gang og fikse det. Ingrid synes i allefall at dette var stor stas, og selv om jenta har alt for mye leker fra før, så er det jo litt moro at hun kan leke med noe etter sin mamma også.
Tja, det ser ut som om jeg var litt ivrig på å skrive den gang også, jeg har i allefall funnet signaturen min flere plasser. Ingrid mente at dette ikke var særlig lurt gjort, for det gikk jo ikke an å viske det ut... Kanskje var det dette som måtte til for å hindre at hun også får en trang til å utfolde sine kunstneriske evner. Ja, ja vi får se hvor lang tid det tar før jeg er ferdig med denne oppussingen da. Det er vel begrenset hvor lenge Ingrid synes det er moro å leke med dukkehus også. Barna blir jo så fort store.
1 kommentar:
God kveld! Takk for hyggelig hilsen på bloggen min. Betryggende å høre at tennene faktisk kommer opp igjen. Trøster meg med at det tross alt bare er melketenner...
så koselig å finne frem dukkehuset. Lurer på hvor mitt gamle dukkehus har tatt veien... Mi lille pie har masse dukkemøbler, men mangler hus. Tror jammen meg jeg skal sjekke om jeg finner det igjen.
Legg inn en kommentar